Den unge artellerioffiseren som festa Hallingskarvet til kartet
Harald Nicolai Storm Wergeland mÄlte i 1843 barometerhÞgdene frÄ Jonsrud i Lommedalen i BÊrum, gjennom Hallingdal og opp til toppen av Hallingskarvet. Det var Wergeland som for fÞrste gong fekk namnet Hallingskarvet festa til eit kart. Den 27. juni reiste han frÄ Gol gjennom Hemsedal til Nystuen pÄ Filefjell.
Han kom dit 3. juli. Staden blei mĂ„lt til 3 171 fot = 993 moh. Vegen gjekk den gongen vidare for Wergeland â inn i Jotunheimen (Jotunfjella). Wergeland blei nesten ferdig med Ă„ kartleggje Jotunheimen â «Christians Amt» â i 1843. Ă
ret etter blei det utfÞrt kontrollmÄlingar i Jotunheimen, der arbeidet hadde vore i gang sidan 1840. I 1844 blei det gjort mÄlingar i Buskerud Amt, pÄ grensa til Christians Amt og Jotunheimen.
Kunngjeringa til ArmeÌen
I ei armĂ©befaling frĂ„ 17. mai 1845 heitte det i «Kunngjeringar til ArmeÌen» at premierlĂžytnant H. N. S. Wergeland frĂ„ «Den Kongelege Norske Artilleribrigaden» hadde fĂ„tt lĂžyve â etter fĂžrespurnad frĂ„ Direksjonen for Den Norske Geografiske OppmĂ„ling, med tilvising til opplysande omstende og Artilleribrigadens tilrĂ„ding â til Ă„ bli friteken frĂ„ militĂŠrteneste sommaren det Ă„ret, for Ă„ arbeide som trigonometrisk operatĂžr i Buskerud Amt.
Wergeland blei dermed friteken frÄ tenesta med bombefabrikasjon i Horten sommaren 1845, for Ä arbeide der Direksjonen for OppmÄlinga Þnskte. Skrivet var sendt frÄ Armédepartementet til Horten.
Biletet over: Wergeland var den fĂžrste som brukte Ustetind som trigonometrisk punkt i 1845. Hallingskarvet mot nord. Foto: BjĂžrn Furuseth.
Reisa for Wergeland gjekk gjennom Hallingdal til Ă l prestegjeld og Hol anneks, og vidare til garden SkĂžro i Sudndalen. Kartet han skulle arbeide med, skulle dekkje stĂžrstedelen av Ă l prestegjeld, med Hallingdal og Ringerike i Buskerud, ein stor del av LĂŠrdal prestegjeld â Ytre og Indre Sogn fogderi, Nordre Bergenhus amt â og ein mindre del av Vang prestegjeld, Valdres, Land og Hadeland fogderi â Christians amt.
Denne sommaren vart det eine barometeret plassert i Nes prestegard i Hallingdal. Linja skulle gĂ„ vestover, til bygdene Votndalen, Leveld, Vats og Noss, vidare til Skarsgard, der det gĂ„r klĂžvveg under Reinefjellet og Djupsvatnet, og vidare nordover gjennom Hallingskeidet til LĂŠrdal. Andre mĂ„lestrekningar gjekk frĂ„ Ă l prestegard via ridevegen gjennom Kvinnegardslia til garden Myking. DerifrĂ„ om MjĂ„vasstĂžlen, MjĂ„vatn, kryssa Votna i Votndalen, og fĂžlgde elvelĂžpet Votna (StorĂ„ni) forbi RĂžungen og vestover mot vassdraga â Tvistvatn, og vidare mot fylkesgrensa (amtsgrensa i 1845).
Austover tok ruta av frĂ„ Ă l prestegard, vidare opp mot Dyna, og fĂžlgde elva Kula til Presttjern, forbi Gamle Nyset seter, Svanset seter, Kroktjern, ĂyestĂžl, Buhovd og Dyna. Nedanfor lĂ„g SteinstĂžlen, Brisketjern, Skarven og Olfiskenvatnet â derifrĂ„ over Stor-Lyserân, aust for Skarvnatten, vest om Tusenvatn og ned til Tunhovd, eller aust for Krafsenvatnet, vidare til det som seinare vart kalla Buvassbrenna, og deretter klĂžv-/rideveg til Tunhovd i Numedal.
20â25 Ă„r seinare brukte Wergeland dei same omrĂ„da til jakt og fiske i stor stil. Buvassbrenna vart jakt- og fiskestaden hans, som han utvikla vidare. DĂ„ var han blitt den fĂžrste leiaren av Norges Jeger- og Fiskerforbund.
Wergeland fĂžlgde ĂČg kĂžyrevegen frĂ„ Kvisla i Hol opp til Tufte i Ustedalen â same vegen som i dag gĂ„r vidare mot Hardangervidda â over frĂ„ Ustedalen og inn pĂ„ vidda, eller sĂžrover mot Skurdalen, Dagali og ned til Uvdal, annekset til Rollag prestegjeld, og derifrĂ„ dei gamle ferdavegane inn pĂ„ vidda â slepene â og hovudlĂžypa â Nordmannsslepa.
Kartarbeidet i 1845 inkluderte ĂČg Tunhovd og Nes Nordmarks sameige. Arbeidet omfatta dĂ„ Ăvre Hallingdal og hĂžgdepartia, og dei mange setergrendene i Nes som lĂ„g i «Nordmarka» â Tunhovd, Uvdal â begge hĂžyrde til Numedal og den nordaustlege delen av Hardangervidda.
Harald Nicolai Storm Wergelands arbeid i Buskeruds amt omfatta 222 geografiske kvadratmil. Dermed var mÄlingane i Buskerud amt gjennomfÞrte. I innberetningane til Forsvarsdepartementet, 3. armékorps, vert det nemnt frÄ Direksjonen for Norges geografiske oppmÄling at alle mÄlingar i 1845 vart fullfÞrte.
Ein banebrytar
Kva metodar nytta Harald Nicolai Storm Wergeland i Jotunheimen og Hallingdal? Han var blitt friteken frĂ„ LandmilitĂŠretaten og Artilleriet, som han hĂžyrde til, for Ă„ arbeide under Direksjonen for Den geografiske oppmĂ„ling. OppgĂ„va var Ă„ kartleggje Jotunfjella og andre «ukjende strĂžk», som det heitte â «inntil vidare».
Han mĂ„tte sjĂžlv avgjere korleis arbeidet skulle gĂ„ fĂžre seg, og kor mykje skriftleg dokumentasjon han ville ta med. I kommentarane Wergeland skreiv til sitt eige kartarbeid, var han den fĂžrste som gav Hansteen og Vibe i Direksjonen dei faglege vurderingane dei etterspurde i eit seinare direktiv frĂ„ 1849 â «Instruks for detaljoppmĂ„larane 1849».
Heile artikkelen finn du i Under Hallingskarvet 2017.
Rolf Rasch-Engh
